the oldest trick in the book.

jeg gjentar for meg selv

Det är til tystnaden du skall lyssna

tystnaden bakom apostroferingar, allusioner

tystnaden i retoriken

eller i det så kallade formellt fulländade

Detta är sökandet efter ett meningslöst

i det meningsfulla och omvänt

Och allt vad jag så konstfullt söker dikta

är kontrastvis någonting konstlöst

och hela fyllnaden tom

Vad jag har skrivit

är skrivet mellan raderna

Georgia.

I'm like a rowboat

You're like the queen mary

I play a tango

You play a symphony

When you have a problem or two

Can't you see I'm trying

When I see you smiling like that

Makes me change my mind

Herman sier

jeg digger grafitti,

og syns det er godt tegnet

pound

Ezra

gråter de
i solskinn ?

monsterFACE

ansikt n3 (av I an-, fra lty, eg 'det en ser på') hodets framside smile over hele a-et / et blidt, rynket, smalt a- / bli rød i a-et / legge a-et i alvorlige folder / jeg ser det på a-et ditt / si, gjøre noe rett opp i a-et på en / bli lang i a-et vise tydelig at en blir skuffet el. svært overrasket / stå a- til a- med stå rett overfor, bli konfrontert med / stå a- til a- med store vansker / stille en a- til a- med noe konfrontere en med noe / tape a- oppleve skam / vise sitt sanne a- vise hvem en egentlig er / et slag i a-et en sterk, uventet krenkelse



FØKK facebook.

andre gir.

de gav meg fridakahlo og fatalismens estetikk

be my

boyfriend

mister

litterature

skriften tegner
kroppen bedre
enn øynene gjør.
således har
øynene dine duppet
av i din seige latskap.
skriften tegner ord.
ord på papir. i tastetrykk.
og inni hodet. skriften gjør
en større nytte enn øynene.
for øynene er griske.
aiai. dette dreier seg ikke
om din kropp eller dine øyne,
at hun svikter deg, eller prøver
å være deg. dette er en virkelighet
du aldri vil være vitne til. men skriften
serverer på sølvfat den reviderte versjonen.
for hva du enn spytter tilbake vil hverken saftig galle
eller din pestbefengte natur kunne si noe om hva som stod
der før du dro pennen over det du tror er en akseptabel sensur
. øynene dine er griske. skriften tegner deg mer enn noe annet.
kroppen din er bare din fordøyelse av sannhetens refleksjon. aiai.
du leter etter deg selv i andre, og hviler føttene på skriftens skammel.

Hvorfor skal vi felle tårer over enkelte deler av livet.
Livet i sin helhet er verdt å gråte over.
sa den stoiske Seneca

plutselig fikk vi et publikum ...

... sannelig er

innrømmelse

av uvitenhet et

av de vakreste og

sikreste vitnesbyrd

om dømmekraft jeg vet om...

står det i pensum...

.Stoisk Monster.

Etter forelesningen
idag var hun overbevist
om at hun er en stoiker.

jeg hadde bursdag

igår.da ble jeg tjueto

år.

- FOUND -

bursdagsgaven

-faen. postkassa er KÆSA
-faen. harru FEKA men ?
-Nei
-Da så

gi meg min maude!

the ballad of sexual dependency

this is desire

http://www.nrk.no/programmer/radio/radioteatret/p1_krimmen/5841249.html

...

HVAD GØR 10 ÅR

FRA ELLER TIL

JEG ELSKER DIG UBETINGET

FOR JEG VED HVAD JEG VIL

ET LANGT LIV MED DEG LEVE

...

Lappen ble funnet på ICA Maxi på Bjølsen, Oslo.

jeg vil ikke være
med lenger sa knirkehjerte
da herrDunkel tørket neseblodet
hennes, mens han nynnet konturene
av råttenskapen som formynder
hennes sannhet.
Hun stappet den lubne fingeren i
navlen hans og krøllet hodet sammen.

This city's no longer mine

There's sadness written on every

corner ble det skrevet sirlig inn

i boken. samtidig som hun slikket

tungen på frimerke. fingertuppene følte

søknadens varme lengsel under papiret

hun vet ikke helt hva som er værst,

boken som ikke er en bok, men en

velutrustet blogg eller at hun sitere

erlend øye forå kapre den tapte følelsen

som knuser bergens våte hustak med

knyttneven. og neseblodet som aldri

vil slutte å renne.

bløte lepper gjentar ordene

This city's no longer mine There's

sadness written on every corner

idet postkassen svelger konvolutten

til hovedstadens akademia

monster tårer

hu har vært
forelska i deg
hele veien. hva
får deg til å ikke
innrømme det. hu
andre ser stygt på
henne på utesteder
hun tror hun er tilfeldig
men et annet territorium
er en annens hvite alpelue
og Bergen kveler deg sakte
mens forelskelsen og moralen
kliner i et hjørne.





saftig og
enkle er
kyssene
der de bruker
sin munn for
å fortelle deg
med sine enkle
ord i regnet at
du er innkompetent
på din skrift. så klin med han andre,
istedet. klin med folket. fortell dem
noe. at du ikke er dette. du var forelska
i ham. det veit du. den kuleste i de delte
ord. og utestedene trenger tredve kroner
for at han skal spytte. du er forelska i ham
og du krangler med enkle puslebrikker og
alkohol. hun var forelska og trodde noe.
de to var venner

og hu andre var forelska,
brev kom og hu andre drepte tanken på
noe som kunne være puslebrikker og
kroppsregnet dreper enhver enkel idioti.
klin med folket. gi dem meldinger og lørdags
underholdning. hu ser der hun står, som om
hun skulle ha fått fikset brillene hos krohg optikk.
slik noveller gir enkle beskrivelser av den nakne
kvinnen gir oppkastet skygger av svakhetens patetiske
og klynkene jammer... og hun skulle ønske det var noe mer
enn svakhet som kastet seg i armene hans...

banksey.

street art

beat art.

nothin but a

sweet heart

Det hudfarga fyrverkeri

- my homeboy-

Is this Desire ?

And Joe said, 'I feel like a King'

And Dawn's neck and her feet were bare

Sweetness in her golden hair

Said, 'Iím not scared'

Turned to her and smiled

Secrets in his eyes

Sweetness of desire

Is this desire

Enough enough

To lift us higher

To lift above?

Is this Desire

gregory crewdson

det spørs hva du gjør det til... sa hun



Skjegget og beskjedent i postkassa.
Det eneste stedet akademia gjør krav
på sin egen selvironiske usikkerhet er
i kunstens høyborg. Vernissagen åpnes,
hvorpå den estetiske elite nipper rødvin og
inntrykk av den skjeggete, beskjedne
kunstneren som alle kaller kim.

-Kim! Jeg har en du må hilse på...

Det er en klam opplevelse der alle
hipsterkidsa kler seg i sine ypperste
stoffer for å stjele blikk fra de høye
kinnene. Lunken rødvin vipper i
munnviken, mens han de kaller kim
får pestforaktede øyne sin vei, idet
den gjengse tilskuer oppdager
at skjegget hans er ekte og blyhåndens
estetiske sans overgår det de noengang
vil kunne klare å tenke. Det er klamt.

Han de kaller kim, han de kaller skjeggete
og beskjeden, har funnet ut av noe.
Og de klamme titalls kunststudentene
begir seg ut på en tankerekke som ender
enda dypere enn den gratis rødvinen de
kastet i seg for fem minutter siden. De
dunkle kinnene oppdager at selvrefleksjonens
påfallende erkjennelse ikke strekker seg
lenger enn dette rommet. Og tanken om
noe, forsvinner like raskt som den oppstod,
idet de innser at det finnes mer rødvin i skjøre plastglass.