monster
glad

dråpesmitte

ord er overflødig.
ydmykheten forfaller.
mens ensomheten
puler deg i rompa

problembarn.

Ut i den minste lille fingertupp
er det problemer. Det klør.
Det glir ikke bare blod gjennom
monsterkroppen, væskende
problemer har utfordret de
hvite blodlegmene slik at
kadaveret av en kropp
fremstår som blodfattig.

Ofte kan man se at huden spjærer,
den sprekker og ut av den lille hudflengen
som rives løs av et unyansert, glinsende
hudlag som idet det tøyes revner og det
sklir en flytende, dampende masse av
kvalmende, gule, væskende problemer ut.
Sydene og etsende kan monsteret
bade i sine egne problemer.
Å kjøpe badering har monsteret
gjort for lenge siden.

Ut i den minste lille fingertupp
klør det. Og monsteret lurer på
om det egentlig heller ville vært
bedre med en bademadrass.

skam

Shame, shame, shame -

shame is the shadow of love

And if you tell a lie

I still would take the blame

If you pass me by

It's such a shame, shame, shame

knirkehjerte og herrDunkel satt i busskuret

De ble min dårlige
samvittighet og
jeg hater dem for det.













dette er knekkprosa
og selverkjennelse.

fallerifallera

Snøen falt
som så mange
mennesker som
karrer seg opp bakkene
i bergen. Opp bakkene og
ned bakkene. opp og ned
også når en faller, ned og opp
bare i motsatt rekkefølge ser du.

Snøen falt.
Det er noe
romantisk
over det hele
når menneske
kroppene deiser i
bakken med et dump
er det ganske hett,
dog i stor grad med
mangelende romantikk

Det var til stor forferdelse da det
toskyggede monsteret ble spurt om
hjelp. Trenger du hjelp sa han. Brydd
og forskremt så monsteret bare ned,
idet det prøvde å karre seg opp en bakke
Det nyttet ikke. Alltid tilbake på samme sted
Trenger du hjelp spurte han enda en gang.
Han hadde en ball. Gutten som såvidt har
blitt stuerein hadde en fin ball. En sånn rund en.
Og følelsen om at de med briller har noe
til felles, ble enda sterkere.

Music is my Hot Hot sex

Det är til tystnaden du skall lyssna
tystnaden bakom apostroferingar, allusioner
tystnaden i retoriken
eller i det så kallade formellt fulländade
Detta är sökandet efter ett meningslöst
i det meningsfulla
och omvänt

Och allt vad jag så konstfullt söker dikta
är kontrastvis någonting konstlöst
och hela fyllnaden tom
Vad jag har skrivit
är skrivet mellan raderna

Litteraturmonster

Monsteret prøver
å imponere deg.
Ikke tro noe annet


Som om jeg ikke med dette
Tror jeg kan overbevise
deg om Meg.
Dine tanker er løse,
de koster ikke stort,
enkle å lede. Som om.

Monstermennesker

Å oppdage mennesker
kan være problematisk

særlig hvis man har tillatt
seg å glemme hvem de var.
Som om en gjennom oppdagelsen
blir påminnet om hvor groteske
mennesker er.
Groteskt vakre.

Å oppdage mennesker
gjennom noe annet enn
språk er en lettelse og
sjeldent. Fysikkens enkelhet
styres av tanken om noe som
ligger utenfor en selv, dog har
fysikken egne regler som mennesket
ikke ser ut til å fatte.
Der avgrunnen mellom språk og virkelighet
brer seg utover med store ord som skal plassere
deg med en ironisk distanse.
Å gripe erkjennelsen
gjennom språk er for meg
en høyst flåsete affære.

Jeg er faen meg ironisk distansert til allt
sier barn av åttitallet, som om ikke erkjennelsen
var nok.

Å oppdage mennesker
gjennom det subtile
er en glemt opplevelse
Hun vil svelges av metafysikken
og de store ordene som glemmer
ironiens diktatur og gjennom
dråpene av spytt som fordøyer
svelget, oppdage et mennesket.

Monsterball

Han sa
du må la oss få lov til å tolke ballen din

Monstertøs

Monsteret vet ikke hva som har skjedd.
Det skjedde noe på veien.
Men hun bruker ikke skrittteller
slik som de ansatte i torvbyen fikk
av ledelsen i julegave for å vise sin
bekymring for de ansattes helse.
"Vi trenger at dere er i bedre form"
stod det printet svart på hvitt på det
sammenbrettede papiret som beskyttet
skritttelleren. En sånn skrittteller har hun ikke.
Derfor er det vanskelig å si hvor på veien det skjedde.
Hadde man bare hatt tall på skrittene sine, kunne
man telt, kalkulert og telt og regnet seg tilbake.

Det skjedde noe på veien. Åssen veit hun at det skjedde
på veien... det kunne skjedd da hun svømte, da hadde ikke
skritttelleren vært til mye tess.
Det har ikke Ledelsen i Torvbyen (Tårrbyn! Byen i byn!
De brukte for en tid tilbake også Tårrbyn; DU er blant venner, men det
lød vel ikke like slagkraftig som førstnevnte...) tenkt på.
En vanntett skrittteller.

Dessuten er nok ikke slike skritttellere laget for et helt liv.
Tenk om det skjedde noe på veien, at man ble påkjørt på E3
og dumpes på en stol med to hjul. Hva godt gjør skrittelleren
da ? Null nada nix.
For det skjer ting på veien. HELE jævla tiden.
Så hva skal en med en skrittteller da ?
Monsteret tror man dør av å telle, før man dør av veien.

Monster blant folk

Man blir sliten
av å ferdes blant folket.
Man blir et folkelig monster.
I heftig dans, og heftig rus
ferdes et monster gjennom
dunkle rytmer og lunkne kinn

De vet ikke at det tar noe fra
dem, at monsteret er grådig.
Forsyner seg hensynsløst, av
den enkle middelklassens lørdags
underholdning. Monsteret har blitt
en djerv tyv. og i all sin enkelhelt er
det erkjennelsen som sitter løst i dansefoten

Monsterblogging

kloke ord
er sjelden
vare.



monster
blogging
må til.











dog har hun våte eccosko.
men ingen kloke ord.