Ytterst få ting er

veldig mye

bedre enn

fkfotball.

klarer ikke forklare fuglene eller kvitringen,
eller det lyset som gjør fuglene så plutselige.
Vi sier til den vi av og til tar følge med i gata
at det er et tegn på at det blir sommer. Vi
tenker at det er et tegn på at det må bli
sommer. Lyden av tilgjengelighet. Vi går
hjem mye seinere nå, nå om våren mens
damene er hjemme og er gravide. Lyset
høres så mye lysere ut, sikkert også for
pappaen som snart skal bli pappa og
terminen som er om en uke. Han går
også hjem ikveld. Han drakk seg full for
siste gang,på vent av at fuglene skal synge igjen.
Ingen vil synge for babyen.

jeg skal til USA.

omsider vil de ønske at hun skal slutte
med alt det der. Ru nupper mot din ømhet.
Det bløte og myke kan sies på så mange måter. Du
kan knyte hånden din fast rundt min forfengelighet
Det er så mye som kan bløtlegges i sødmefylte ord,
men virkeligheten balanserer ikke på sødme eller
den romantiske klisjeen du tilpasser den. Du tilpasser
virkeligheten til ordene og gir løgnaktige bilder av
den verdenen du er tvunget inn i. Myke våte penselstrøk, du
kan skrive om kyssene og ømheten han bærer i sitt hjerte,
Men det blir klissete alt sammen, og det blir flaut hvordan
du snakker om bøker og Herman Hesse. Tidligere hørte jeg
på alt du sa og glemte at jeg hadde min egen verden som var
minst like bløt som din. Du var bare så mye dyktigere på metaforer
og språklige bilder enn meg. Du var flinkere til å lyve enn meg.
Du var flinkere til å tegne bildet av deg i myke toner og flokete,
men alltid, bløte krøller. Jeg var på randen til det stygge hele tiden.
Jeg leser verken verden bløt eller Anaïs Nin. Det er som å forestille
seg at tungen prøver å slikke en rett linje. Bløtlegg øyet hans med tungen
din. Jeg er nær. I nærheten. Ved den lange mannen som besvimte på badet
og haken spjæra, og kjæresten hans som tisset blod. De dro på legevakten
mens jeg sov på rommet ved siden av. Du vet ikke hvilke mennesker jeg
snakker om, og jeg vet ikke hvor du er. Jeg vet ikke hvordan du bløtlegger
alt nå, om du fortsatt tegner virkeligheten på en ekkel måte og om jeg fortsatt
vil føle meg dårlig rundt deg. Uten deg er verden fortsatt den samme. På randen
av det stygge. Du var alltid så klar på at du skulle skrive bok. Du hadde alltid
spise-konkurranser og ringte når du stod på kanten ved brua. Jeg gav deg alt.
Du fortalte alltid om hvor mye du gråt, men du gråt aldri foran meg. Da ville du
omsider blitt stygg og krøllene ville blitt harde. Og du ville aldri klart å male
over det igjen.

evige gjentagelser
og gråt på telefon

Jeg er tilbake i det varme vannet.
togturen over fjellet var som når du
gradvis skrur dusjen over fra varmt
til kaldt. Det er en helt grei sammenligning
toget blir som følelsen av vannet, alt føles
litt kaldere jo nærmere ankomststedet du
befinner deg. Det var kaldblodig drama
der borte, og jeg er blitt varmblods og kan ikke
forholde meg til at jeg blir plassert i midten
av noe jeg ikke vil være i midten av.
Jeg tenkte at om du blander Witkin og Cecilie
Høygård med litt lunken pepsimax, så får du Tommy
Olsson i et klamt Safari. Ofte tenker jeg best alene.
Jeg er helt klart morsomst alene. Jeg vet enda ikke
om jeg har forstått konsekvensene av å ha vært der i
tre år. Konsekvensene av det dramatiske. Bevegelsen
fra varmt til kaldt og motsatt er en sirkulær bevegelse,
ofte kanskje en vond en. Sånn som når du lukter date-
parfyme og husker at klasse 9d var en dritt klasse. Det
går ofte veldig langsomt, det tok meg tid å forstå hva jeg
hadde blitt en del av, som jeg nå stod utenfor og ikke
skjønte en dritt av. Jeg er langsom. Derfor kan jeg
være en god venn,for det tar lang tid før jeg ikke gidder
mer, før jeg luter rygg og flytter fra byen. Jeg forstår
meg virkelig ikke på mennesker lenger, hverken de
snille eller dumme. Men, det varme vannet jeg bader i,
tillater meg å være selvsentrert, aldeles litt for lenge.
For det går så sakte alt sammen. Tankekraften,
åndskraften, lesningen,pustinga, alt som utgjør
det man må for å holde seg i livet. Sykdoms
tegnene har brukt lang tid før de ble synlige på huden,
lang tid før neseblodet ble kommentert midt på KarlJohan,
og så lang tid før han satt ved middagsbordet og kalte
barnet sykt. Selvom han har følt avsky så lenge.Sykelig.
Alle reiser beveger seg fra kaldt til varmt, eller fra
varmt til kaldt. Eller fra lunka til ingenting.
Fra ingenting til lunka. Alt som utgjør at man
holder seg i live kan være så mangt, men den
sirkulære bevegelsen ser ut til å bli lineær, helt
rett. fra et punkt til et annet i form av at vi husker
en linje som strekker seg fra date-parfymen til
slutten på alt som har vært ingenting i så mange år nå.
Jeg henger meg opp ting, som i det lineære årelange
forløpet. Det går seint, og ordene er tredd i gjørma.
Slutten kan skimtes. Fra ingenting til lunka.
Vi søker oss jo alltid mot varmen.