jeg savner deg. de delte ord stappet inni all tid
hvor du syns jeg var teit. jeg savner deg. jeg
savner at du syns jeg var teit. alt dette tenker
knirkehjerte mens hun går opp bakken. og presser
håndflaten mot de runde kulene på gjerdet. De må presses med
kroppsvekten hennes slik at det kalde metallet, det runde metallet
får plass inni håndflaten nedenfor vivalasveggis. Lengre ned i
bakken tenkte hun at hun savner hodet ditt. og at du alltid sa så
mange teite ting. lengre ned i bakken er også gjerdet anderledes.
hun ser opp på vinduene opp på veggen og lurer på om man ville truffet
gjerdet om man hadde hoppet. hun bruker tommelen og tar på gjerdet som
har topper av kaldt metall som ligner spydspisser. ja. hopper man langt nok
vil man spiddes. hun tenker, jeg savner deg.