kjøss.

det slår meg at hver gang jeg lytter til elton Johns rituelle pardans har jeg samme reaksjon, følelsen av min egen latterlighet forsterkes og kravler inn i margen, i beinmargen der den ligger omhyggelig plassert rundt ryggraden din.min kanskje. Der fører eltonjohns toner med seg en latterlighet som jeg aldri har trivdes mer med. Han blir min fortrolige. Jeg liker ham. den tjukkeste dama i gata passerer meg, og jeg tenker og lurer på hvem som har dyppa den i henne. hvem har pressa seg inn i henne. Hvem vil gjøre det ? Er hu jomfru ? jeg tenker dette. jeg gjør det. eller vil Jeg heller tenke de søte pene tankene om alle de gravide damene jeg ser og de gode kjærestene deres? De fine tingene. Godene ved livet. de søte små barna i barnevognene? tenke søte tanker om de ytterst KJIPE kk-spaltede kvinnene som nærmer seg trevde og kjøper speltbrød, leser morgenbladet for sin kulturelle kapital, som står der med solbrillene i håret, en unge på armen og en kaffe-latte med soja melk i den andre armen. Den jævla klisjeen er så jævla sann. Jeg er ikke sinna, jeg hører på elton john og redder meg for all flauhet, for jeg er KLAR over min egen latterlighet. Du kan ikke ta meg på noe lenger, jeg har eltonJohn som min fortrolige. Jeg syns Jørgen Lund og Tommy Olsson bare kan ringe hverandre, og noen burde gjøre noe med natt og dags synlige flauhet som skinner sprekkeferdig i trange bukser utenpå en lett tilnærmelig herr Vinger. Det er så enkelt alt sammen. og EltonJohn redder meg fra det hele. Jeg betaler loads for å bo i denne gjennomsiktige byen. den svarteste mannen ser meg ikke inn i øynene, de sorte øynene slenger blikket på rompa til den tjukkeste dama. og noen anklaga conrad for å være rasistisk. det er meget enkelt. jeg har lagt fra meg nyansene. Jeg tenker i svart og hvitt nå. humanisme er bare såå totusenogfem da. Og vi TROR på at nattogdag skriver om kjærlighet. Ai, the hipster crowd burde dyppa den i den feite dama og hoppa over den svarte mannen. de tror skjønnheten er enkel. De tror Tronsmo kan gi de noe annet enn følelsen av veldedighet. Hva mer skal jeg fortelle deg? JO, vi hører hjemme her. Jeg studerer ikke teater for ingenting. VERDEN ER EN SCENE (?) Jeg danser. og ler bittert. Men jeg er glad til, Hvem har sagt at det gjennomsiktige er noe dårlig ? Det er noe i den speltbrødestetikken som gjenspeiler forgjengelighet og eksistensiell kvalme.Hadde de bare kunne forstå sin egen tilgjengelighet. DU kan ikke gjøre meg noe lenger. Jeg VET alt nå. Jeg beundrer denne verden som tror den blir faktisk i hovedstaden. Jeg er overbærende med deg nå. Spar meg for dette. Jeg vinner. La meg avslutte klisjeen med en ny en. When you're kissing someone who's too much like you,It's like kissing on a mirror