Thursday, September 6, 2007

Det er kaldt og tomt inni. Men jeg glinser rød i ansiktet. Jeg kaver meg opp hver dag, slik at jeg er trøtt når kvelden kommer. Jeg begynner alle setninger med meg selv. Jeg ser for meg min egen begravelse og at jeg burde skrive en tekst om det. En tekst om at jeg er død. Jeg er varm i ansiktet, kanskje fordi jeg ikke drikker nok vann.
Tisset mitt er nesten brunt.
Jeg er trøtt når klokka er tolv, men jeg fortsatt like trøtt klokken ni dagen etter. Jeg går på do, spiser frokost, kler på meg og tar med meg sekken på t-banen. t-banen har fått nye vogner. Jeg prøver å stappe inn musikk. Det er morsomt når jeg hører på All Saints sin I Know Where its At, idet jeg går inn i skole område. Jeg syns også andre ting er morsomt. Sånn som den gangen jeg så den lokale tigger dama ta pause fra arbeidet, for å spørre jenta med rosene om fyr til røyken. De kjente hverandre og tok en pust i bakken. De sitter jo hele dagen, den unge jenta som solgte roser, hadde en grønn genser som det stod CREW bak på. Jeg syns slike ting er morsomt. Det er morsomt. Men jeg ler ikke. Jeg tegner her opp et bilde for deg, som tilsynelatende gir konturene av regelmessighet og rutine. Vel. Kanskje. Jeg vet ikke lenger. Jeg kaver meg opp litt mer på Blindern. Skolen altså. Leser kanskje to sider i estetikk boka, og drikker tre kopper kaffe fordelt utover en hel dag. Jeg får panikk og drar hjem. Jeg spiser middag med de to jeg bor med. Vi utgjør en fin mix. Der får jeg noe ro. Jeg leser Ibsen om kvelden, og som jeg nevnte, blir jeg ganske trøtt når klokken er tolv. Sengen er aldri redd, jeg legger meg i den slik den har stått siden morgenen, da jeg ikke redde den. Jeg tror det er rutine jeg prøver på. Jeg drømmer en del om natta, men jeg husker det ikke om morgenen. Men jeg merker jeg er sliten. Jeg er sliten og
tisset mitt er fortsatt brunt.
Jeg avtaler kaffe med noen jeg kjenner, og tuller mye og er aldri stille. Det er rare er, at det aldri er noen som spør hva som er galt når du snakker ustanselig, men de spør alltid om det er noe når du holder kjeft. Jeg tar alltid på deodorant om morgenen og pusser tennene. Jeg prøver å lage rutine her. Jeg tuller bare om meg selv og begynner alle setninger med meg selv og
jeg tisser brunt med rødt ansikt.
Jeg leser om Kant og foreleseren sier noe om farger og smaksdommer. Jeg tegner harde streker. Vi får avisen fra torsdag til fredag og vi leser den tre ganger. Alle leser den en gang hver. Med kaffe eller te til, ved det store trebordet på kjøkkenet. Her forleden fyrte vi i peisen. Foreleseren prøver å få oss til forstå, mens jeg skriver noe om at filosofisk estetikk is tha bomb bak på kladdeboka mi med blyant. Jeg slutter alltid å følge med på slutten av timen. Jeg slutter her.

No comments: