Sunday, November 18, 2007

om alle tingene en lørdagskveld hjemme.

Om hvordan han gikk derfra. Om hvordan hun som alltid har bodd i det gule huset med nummer fem på, snakka om at vi nesten brente opp skolen i femteklasse, og hvordan det stod på forsiden av avisen. Hun og jeg har ikke snakket sammen på fire år. vi var bestevenner i ti. Hun er blitt så lik moren sin tenker jeg og drikker en øl til. Hun kommer bort og sier hun har snakket om meg, lurt på hvor jeg har vært, ingen har visst hvor jeg blei av. hun trodde jeg hadde reist for godt. Om hvordan alt for en kveld ikke er sant. Om meldinger som blir sendt midt på natten mens vi drikker øl og håper at alt skal bli bra igjen. Fortellinger fra han som vasker makrellitomat maskinen som forskyner hele Norge med makrellitomat.Han må av og til vaske leverposteimaskinen, men den lukter altfor mye så han nekter å gjøre det. Om ei som jeg heller ikke har snakket med på flere år, som jeg veit jeg liker, men som er altfor lik meg i sitt hele og har en annen bestevennine. om knærne våre som krøller seg sammen og sitter tett hele kvelden. knærne våre begynte å sitte tett for fire år siden, akkurat her. her hjemme. men du stikker som alle kvelder før og jeg kjenner igjen bevegelsen din og du kjenner igjen min og du rykker bakover. plutselig er det fem stykker fra klasse 8a i rommet, fem stykker som jeg ikke vil prate med. du bare ler, knærne dine rister mot mine. du vil ikke redde meg. slik som alltid før. du sier jeg kan komme etter, etter jeg har drukket ferdig, snakka ferdig, stikke på nachspiel, du kan komme dit, bare ring. jeg reiser ikke tilbake før seint imorra. jeg takker pent nei, og vi ler av at du aldri holder avtalene du gjør med meg. jeg vet det er siste gang jeg ser deg. så gikk han derfra. Om de to legestudentene på bussterminalen klokka tre, de reiser tilbake imorgen sier de. jeg tilbyr de en pastill hver og går hjem alene. alle tingene er så treffene her hjemme på en lørdagskveld. Jeg har fått klem av flere mennesker jeg ikke kjenner. alt blir som det var, men ingenting er sant. alt er så nøyaktig.så løgnaktig. hunden har fått en ny klump på magen og halter på det ene beinet. jeg gir henne nytt kaldt vann. alt blir så nøyaktig. særlig når man kan kjenne på klumpen og vite at noen snart skal dø.

No comments: