opponentkommentar nummer to.

gjør det alltid litt vondt
hele tiden ? hvor blir det
hele av ? når er det man
skriver nok, både innvendig
og utvendig? når blir det
viktig for deg ? Diktene
som ekspriminterer med
lyd forstår jeg ikke. ekspiriminter.
hva jeg ikke forstår vet jeg jo ikke.
men ikke på samme måte som jeg
forstår følelsene til totusenogsju
poeter. koselig kunst. jeg blir
irritabel hver gang jeg tenker
på det du sa. at jeg bare liker
koselig kunst. når blir det viktig?
Du liker annen kunst, men du syns
da det er viktig ? følelsene og sånn?
Det er jo viktig. Paul Simon er viktig
når jeg står med kniven i handa. Slip-
slidin' away. Hvorfor tenker jeg alltid
på å ta livet av meg når jeg er sliten ?
hvorfor står jeg alltid med kniven i
hånda og noterer det med blyant etterpå?
Følelser og sånn. Det er jo viktig. Men er
det viktig at man skal kjenne på det hele
tiden? Når jeg er sliten kjenner jeg jo
nesten ingenting, nummen kropp, men likevel
henter jeg kniven fra skuffen. Den er skarp nok.
Jeg kan disse knivene, jeg kjenner det beste merket.
Slip'slidinAway er en jækla fin sang. Paul Simon
er jækla fin. Men hva med de stygge tannbruddene jeg
ville pådratt meg i fallet ned steintrappa. Vil det fortsatt
være koselig kunst ? eller typisk totusenogsju?
Jeg oppdaget en såå totusenogsju dikter, poet
kaller vi det kanskje nå til dags... Jeg oppdaget
noe jeg trodde ga meg en grunn til å legge kniven
tilbake i skuffen. Men han er visst oppdaget og
kritisert for lenge siden...karikert og oppblåst politisk
og jeg sitter med rosa neglakk på venstre hånd og kaller
meg venstreradikal av og til. Jeg er så sliten og det lukter
hvitløk av kniven. når nærmer vi oss tilværelsen ? Når vi
kjører truck på et lager og ser andre sjikt av samfunnet ?
dette er ikke ironiserende, for jeg lurer virkelig. Er det
når vi kan plassere oss i Bordieus smakshelvete ? Er det
når vi får skrive for klassekampen ? eller bare abonnere
på den ? når vi okkuperer et hus og skriver en akademisk
artikkel om det etterpå? Hvor blir snobberiet i erkjennelses
prossesen dannet ? Her jeg står med kniven ? Eller er det
når middelklassen prøver skaffe seg mening for sin
kapitalistiske selvfølelse? Meningskonstruksjon er koselig
og kunsten er vakker. Jeg er så sliten nå, kniven er skarp
nok til å treffe knokkelen. håndleddet med den viktigste åra.
kniveggen presses langs håndleddet.kan man ikke leke slik ?
jeg leker ikke. det er ikke tilfelle her. men detaljene er
ikke så viktig, for jeg er så trøtt. jeg plasserer kniven møysommelig
tilbake i slira i skuffen. og setter Paul Simon på for tredje gang.
Gjør det alltid litt vondt hele tiden ?