Erasmusstudenter

Noe forsvant mellom oss
den dagen vi valgte å dele
oss i to. Den dagen vi delte,
men ga til noen andre. Mellom
rommet ble fyllt og noe forsvant.
Noe flytttet inn der, der inne i
mellomrommet. Det finnes ingen
rause egenskaper etter mellomrommet
ble tomt. Vi reiser fra hverandre. Vi har
sluttet å reise til hverandre. Andre ting
blir sagt, andre bokstaver, andre ord, annet
språk. For vi må forme et språk som kan
snakke om alt utenfor. Alt utenfor mellom
rommet som virker uskarpt og ujevnt.
Utenfor det som er borte, uten for reisene
vi har sluttet betale for. Utenfor telefon-
regningene. Jeg har ingenting å si til deg
lenger. Det finnes noe annet i mellomrommet.
En annen ble putta inn der. Flytta inn der.
I det lille rommet mellom oss. Den dagen vi
delte oss i to forsvant mellomrommet og
alt jeg trodde jeg ville ha deg for. Det burde
vært sagt så mye, om alt innenfor og utenfor.
Bortenfor og bakenfor. Men vi har ikke lenger
noe å si til hverandre, når vi ikke ringer og når
vi ikke vil fortelle.