tenk om tissen din grodde igjen uten at du merka det. 

slik vi fant hverandre...

Der det sanselige føles som potetmel i håndflaten. Mye avhenger av den følelsen det gir av å ta toget alene. For første gang. Dersom alt går som det skal, dersom tankene flyter dit de skal, mye avhenger av den enkelte, av at hver og en gjør sin jobb. tar sin byrde, uten å snakke om den. Bli tyngden, bli et verdens atlas, puste på innpust og utpust. Bevegelsen som tiltrekker deg, skaper deg og forlenger deg akkurat idet du oppdager den. Være med verden, der guddommeligheten kan forsvares. Der eksistensen holder fast, og det er uutgrunnelig vakkert. Der finner du det ytterst sanselige, der finner du en tilstedeværelse, som minner deg om den tiden, du kunne reise alene, og føle at ensomheten var det tryggeste du visste om. 

... og da grøsser du ved tanken av snøen under føttene dine høres ut som potetmel, den samme lyden som når du gnagde på vanten din. 

Everything that rises must converge.

photobooth is my part time job

Jeg føler meg aldri så alene, 

som når jeg er sammen med deg.

Men det kan jeg aldri fortelle deg.

(Produksjonen  av mitt eget jeg står stille. Jeg står stille.)

i dont get people.

Av og til kan rommet lukte taco.

støkke mitt på scena

Jeg glemte å skru av ovnen på rommet mitt

tenner faller i grusen, og

det virker værre enn noengang.

selvom du gir pause pause,

eller om du ser tannbruddet

i en steintrapp. 

selvom vi kan skrive andre ting.

sandpapir mot tennene

en gutt må fortelle 

meg hvordan en annen gutt er. 

vel.

vi kan drikke oss fulle for

andre enn oss selv.

når vi glemmer, er det finere

enn det var.

jeg har ikke noe konkret å fortelle.

jeg vil fortsatt ha deg. 

la-di-da

Alle mine setninger har flere enn fem ord.

Jeg er sliten. Trøtt. og kommer aldri frem

til deg. jeg har vært sintere enn du kommer

til å forstå. Jeg har vært glad uten at du har

sett det. jeg sier at verden er meningsløs,

men jeg vil ikke ta stilling til den. jeg får ikke

lov til å komme tilbake til deg, så det betyr

ingenting om jeg snakker klart eller ikke. 

alltid et skritt bak

er du ikke redd for at jeg 

skal skrive om det.tenkte 

jeg. raslingen av mat i 

munnen din er den 

fineste lyden jeg 

vet om. oppkastet

ditt ligger snart på

tallerkenen foran deg.

jeg syns du burde være

redd for at jeg kan skrive

om deg. 

Alfabetangst. Tenner og presidenter. 

Klinisk kompatibelt, og aldri på sykehus. 

Alle feminister dør alene. Alle feminister 

dør. Jeg får angst av det. I flere dager. 

Vi får alle gravene vi har krav på. Alt forandrer

seg. Vi sover mye. du prøver å komme over

 alt ved deg selv. Pore, åpning, kanal. Kjøtt og kondomer. 

høstferie. sideways.