tåspiss monster

Hun har gått med tåspiss sko siden.

Balansert med tærne.
tærne samles for å skape
et tyngdepunkt, slik at
kroppen kan holde seg
oppe. Tyngdepunktet svaier,
og tyngdekraften balanserer
på sin egen rimelighet.
Men nå har det vært balansegange
urimelig lenge. Hun tenker at hvis
hun bare strekker seg litt lenger,
hever hælene litt høyere, kanskje
hun da kan heve seg over det.

Tenk på ballettdanserne.
De må jo heve seg over alt. Alt og alle.
Til og med over seg selv. sine egne,
enkle, egoistiske småligheter. De bare
knyter tåspissskoene på og så er tyngden
flyttet, og de har hevet seg over det. Fjærlette,
flyter de lette kroppene rundt i en tilværelse
hvor de smigrer luften med sine bevegelser.
tyngdekraft og tanke smelter sammen til ett,
kroppen flyter og tanken er materiell, høyt hevet
over enhver tvil og ethvert promiskuøst sinn.

Ballettdansere! var sikkert nettopp det oversetteren
tenkte da han valgte å sende det trykte utkastet med
tittelen tilværelsens uutholdelige letthet tilbake til forlaget.
Som om han skyldte Milan Kundera noe.

Hun klarer ikke heve seg lenger. Hun har

gått med tåspiss sko lenge nå.
Tyngdekraften tillater det ikke, og

tåspiss sko var heller aldri tåspiss

sko, men fordømmende eccosko.

Hun tenker at hun kan overlate jobben

til ballerinaene! Hun ville aldri overlevd

middelklassens dekadense uansett.

nan goldin

Det mest fantastiske
synet slo henne da hun
ruslet fra bøkene til lesningen.
Et syn og en vakker enkel glede
kanskje lik den Dante opplevde
i sitt møte med den vakre Maria
i den himmelske komedie.

De to kom slentrende. ruslende
i gode sko. skinnende, hvite kapper
med blå kant, smilende.
målet og misjonen var
var umulig å annslå.

For hvor skal to nonner henn,
der de rusler over sydneshaugen
med en bongotromme svaiende
mellom seg ?

vakrest av dem alle

og store ord med fløte på ...

som monster i paris. eller død spurv i trondheim.

monsterboken.

Hun satt seg ned
Sove, det var det
eneste. sove mens
de to der fremme
bærer henne frem
til dit hun skal. De
må jo bære hundrevis
om dagen. At de ikke blir
slitne i armene. Men man
lærte jo som liten, at man
trenger jo ikke være sterk
for å kunne fly.
Se på Karlson på taket og
Peter Pan foreksempel.

Bær meg, fly meg! tenkte
hun søvnig idet det smøyg
seg en liten dame i oransje
genser ned i setet ved siden
av. Det er absurd å sove slik
som dette. Kan de ikke bare
bære meg hjem mens jeg sover.
Ingen ville merket det engang,
tenkte hun.

Den lille damen i setet ved siden
av trekker opp en bok av vesken
sin. idet hun bretter den ut over
fanget, rører hun bokpermen med
nesetippen og lukter forsiktig.
De små bevegelsene synes nesten
ikke. Det er tydelig at den lille damen
ikke har lest denne boken før, mest sann
synlig aldri åpnet den. Hun drar lukten
inn gjennom nesen, som for nesten å
lukte seg frem til innholdet.

Så der sitter de. Den ene lukter på boken,
den andre hviler hodet mot iskalde vegger.
Hun kan ta en titt da, på boken. Hva lukter den?

Et døsig, stjelende blikk vinkles fra den iskalde
veggen, og på bokpermen lyser grønne, skarpe
klare bokstaver, og lukten overdøves:

KREATIVITET! Hvordan
finne frem til sin indre kreativitet.

Hun vet ikke om hun skal le eller gråte, men
tenker at hun er for trøtt til å gidde å reagere.
Damen i den oransje genseren leser flittig,
perm til perm,gyldne sitat på gyldne sitat
om hvordan hun skal finne frem til sin indre
kreativitet mens de der framme, løfter dem
begge og flyr dem hjem.

Et brev (fra latin brevis, kort), er en alminnelig betegnelse på en skriftlig meddelelse som sendes til en annen person. Du kan ikke trekke tilbake brev. Posten opererer med en definisjon på brev hvor lengde + bredde + høyde ikke må overskride 90 cm. Hverken med hånden eller med melding. Innenfor postvesenet er brev en forsendelsesart. Blyet er trykket. Du brukte hånden og trykket blyet, og det er slik postvesenet opererer. Blyhånden var ikke grådig da den presset tankene ned i hånden. Posten opererer med en definisjon på brev som brev som en forsendelsesart. Ikke trykk grådige ord på knappene og tro at posten ikke opererer med brev.

inn mot midten

store ark
med butte blyant
merker på. merker
av ord fra valparaiso
stappet i en norges konvolutt
ned i AbsalonBeyers postkasse

Store ark fra en annen, med
mange små ord, som ikke kan
gjenfortelles eller leses høyt
for idet de blir brettet ut
for andre gang, knirker stemmen
like mye som arket når det brettes ut,
og ordene er ikke dine eller hans lengre.

Heldigvis brettes de store arkene med de
små ordene ned igjen, inn mot midten. Og
gjemmer på ordene slik at de ikke slipper
ut. En annen var i valparaiso og fortalte om
det. Skrev ord på papir slik han mente ordene
passet. slik han skrev at det var et stykke uten
dramaturgi, og at hun ikke vet hvilke ord som
kan brettes inn mot midten, og si noe om alt som
ikke er. og sende det til ham.

monsterfest

monsteret
kveles i sitt
kroppsregn
og bader i promille.



med en gang vi
får ord på tungen
spisser vi blyantene.
for bak promilllens
ærlige maske innbiller
man seg at man rører
ved noe genuint...


monsteret drukner
i kroppsregn og en
grønn sofa.

monsterløgner

la meg
føle deg.
sa herrDunkel

i dont know

how to tell

the lie that

tells the truth

- spalding gray-

knirkehjerte og
herrDunkel sitter
fortsatt i busskuret.
- griner du ?
- ... nei
- griner du ?
- nei.
- hvorfor ikke ?

MSNmonster.

victoria sier:
går på litt.vit. og liker det ikke. syns det er teit. går på yoga og blir en parodi. tynges av en samvittighet. og blitt en blogger for å forsterke parodien itillfelle noen er i tvil..

KØNST

- venner lager kunst -

monsterparodi

yoga er bra shit ass
skrev hun inn i det
åpne vinduet.
før hun spillte videre
på freeCell.

Setter komma og
punktum, eccosko for
å skaffe et annet publikum.
Eccosko og blogging går
egentlig ut på det samme.




Å være en parodi
på seg selv, på hele
menneskeheten for
den saks skyld, er vane-
dannende.
Skulle ønske vi hadde
Brecht her til å fortelle
oss hva vi skal gjøre.

monsterteit.

jeg er ikke
enig med viten
skapen.
Noe som går
opp for meg
at er ettertrykkelig
vanskelig, på og i et
sted som dette.
jeg syns viten
skapen er teit.
og prøver å
bruke den enkle
retorikk som
verken baserer
seg på patos eller
argument men
den enkle, skarpe
skeptiske røst.
som bare spretter
tilbake i munnen din,
som en ball som
skyves langt ned i halsen
idet du forteller de
romantiske, klissete
vitenskapsforelskede,
smørspisende akademikerne
at du ikke liker smøret de spiser
eller ordene de vasker seg med.


jeg liker ikke viten
skapen deres.
jeg syns den er teit.
men det finnes ikke
belegg for å si at noe
er teit. Du kan ikke
si at noe er teit hvis
du ikke med intrikate
detaljer om pastorManders
kan si noe om hvorfor du syns
han er teit. han er bare er det.
Og det er teit å finne ut at han er det.
Eller finne belegg for den typografiske
tegnsettingen som således skulle
kunne si noe om den lyriske form.
Jeg kan si at jeg holder meg for god
for den regelstyrte formalestetikken
jeg kan si at dette er under min verdig
het etter tre år i vitenskap.
Nei.
Jeg syns det er teit.
føkk erkjennelsen.
Den begynner å bli
like teit som denne
bloggens desperate
forsøk etter absurde
bekreftende tanker
som vil styre deg
like teit som at jeg
begynner å skrive
i personlig pronomen for at
du skal forstå at denne
skriften er utelukkende
skrevet for deg.
like teit som at du
noensinne skulle
tro på at den er
skrevet utelukkende
for deg. og ikke minst
like teit som viten
skapen som prøver å
styre og gjenspeile
virkeligheten med ord.

originalt ?
neppe.


postmoderne
monster

yoga

monster

ambisiøs

hun drikker
seg full på
sin egen
svakhet

og fremkaller
ærlighetens
breknings
fornemmelser



som byller
vokser frem
på en syklig
kropp vokser
monsterets
hemlighet
dag for dag...
mens det blir
fullere og fullere
slik man ofte ser
publikum på revy.
Men i glemselens
latter er man
bedugget.



Men tro aldri
at du ønsker
noen sannhet
for så om ...
ville du med
vemmes
med vegrende
øyne, fråtsende
empati idet det
går opp for deg
at sammenlignelsen
er din eneste lykke...

briller
med
monster









epeleptiske anfall
og hipsterkids
overalt










hipster
your
eyes
out

visket
det ut,
vekk


du fikk
aldri se

...

ikke visste
hun at du
hadde hjerte
i rompa ...

DU trodde kanskje
museumsvakter
ikke gjorde noen
ting.
Med jordskjelvmaskiner
medfølger stort ansvar.

Det er ikke for ingenting
at hun er museumsvakt og
ikke du ...

på lissom

monsteret
later som om
han er dets
bestefar.
Han er så
fin en gammel
mann.
Han er akkurat
som museumet
han jobber i.

Han skulle
bare visst.

monster -t(e)ret, - el. -tre, -tra el. -trene
el. monstrum -et el. -tret, -tre, -tra el. -trene
(lat. monstrum, eg 'varsel, jærtegn', av monere 'varsle')
vanskapning, misfoster; uhyre; noe kjempestort et m- av en sofa