Let my shoes lead me forward

Øyeblikkene med blasert kvalme
kommere raskere enn før,
så nesten alt for raskt.
Det virker ikke som om noen
legger merke til det. Det går
ikke ann å lese bøkene på samme
måte lenger. De leses bare til midten,
til de begynner å kjede meg. Slik alt
rundt, alt som setter sammen det
store, det hele, kjeder meg når vi
kommer i midten av det. Da oppstår
øyeblikkene som konstruktive minner,
som påminner deg om alt du vil unngå.
Alt som setter sammen denne følelsen
av det store , det hele, alt som setter
sammen følelsen av intet, av allt, uthuler
alle følelser du gang på gang tror du har.
Lydverket hermer bare etter Musikbyrån
og i midten, i midten der løses alt opp og
alt blir uviktig. til og med musikken er
utilstrekkelig. I midten. Vi kan ikke sitte
og lese bøker og bli rausere mennesker
samtidig, bli klokere mennesker, bli
mennesker som forstår mer. Et slikt
pessimistisk grunnsyn er et keitete
forsøk på å forklare det store intet
som tilsynelatende ikke gir deg svaret
på noe som helst. Eller det som gir deg svaret
på alt og Gud finnes. Kvalmen fordrer
til å finne barndommens skitne uskyld,
bære verdenssmerten på skuldrene og
tro at lyrikken kan utsi alt som ikke kan
sies. Øyeblikkene tvinger deg til å sove
til klokken tolv, stå opp, sette sammen
bitene av en hverdag, snakke sammen
bitene som gjør en samtale, snakke om
alt utenom at du er kvalm. sette sammen
myntene i handa som gir riktig sum på
varen du skal kjøpe, sette sammen øyene
som møter den som sitter der og skal ta
imot de varme pengene du har i handa. Sette alt
sammen, gå hjem og sette sammen drømmen
før du overnatter til neste dag. Jeg skal la vær
å snakke om alt i midten, du skal få titte i fred.
"Trenger du hjelp med noe ?"
"... bare si ifra hvis det er noe du trenger hjelp med "
Jeg møter blikket ditt hver gang, men jeg lovte deg
å ikke fortelle om alt som har skjedd før jeg kom på
jobb. Jeg har sure oppstøt når jeg bøyer meg ned for
å plukke frem en pose til det du har handlet.
Jeg kan forklare deg om alt som gjør at jeg ikke er
et annet sted. Hvorfor jeg ikke er et annet sted.
Hvorfor jeg er alene. Jeg kan fortelle deg om det
før du får posen din ?
Vi blir aldri rausere mennesker. Men vi kan sette
det sammen, sette sammen øyeblikkene slik at vi
kan tro på at vi blir det. Vi hvisker til tomme ører.
Vi hvisker til tomme ører. taus munn mot tomt øre
våte kyss hvisker. Er det slik det må gjøres ?
Hviske alt som ikke er? Er det ikke
nok med at man vet det selv ?
Vi hvisker til han i baren.
Gnir låret mot veggen,
stikker fingeren i halsen,
og tegner det med gulltusj på doen.

svensker sier det på engelsk.

You say, lately I've been bothered by my friends
They need foregiveness
I need therapy, they say
Better lock up well before they come
With their prairs, and loaded guns
Better lock up well before they come
More than ten years to ignore, what they here for

folk tror på hva du forteller dem

Jag var lycklig, vilket var oförlåtligt, dels för att det
alltmer har blivit ett yrke för mig att förtvivla och dels,
naturligtvis, för att man inte skall bränna böcker, i alla
fall inte böcker som står undanstoppade i ett fuktskadat
hus på den skånske slätten
Dessa böcker skall istället glömmas bort, långsamt vittra,
organiskt inngå i det växande förfallet, tills de upptäcks
av en förbicyclande arkeolog som då kan utbrista "Kulturskatt"
när han finner att jag har Håkan Sandells samlade produktion
från vykortstrycket och fram in i oändligheten
Jag är avståndets vän - för nära kommer jag inte ens mig själv
Föreställ dig nu åter min vän i framsätet i bilen
Vi har stannat til precis intill Gullbergs promenadstråk
Regnet är närapå omänskligt, imma och fukt kryper långsamt
upp från marken för att bädda in oss, bilen, samtalet vi för
Han är inte cynisk när han påstår att jag skrivar samma dikt
om och om igen " Det är vad du kan" Jag önskar bara att hans
ärlighet hade varit mindre brutal, för visst är det så, att jag var
som helst kan återskapa en dikt som påminner om mig själv
Ändå inte, på ett avgörande sätt har han fel den brutale friåkeren

...

Jeg tror bare du elsker i ditt eget hjem.

I want to touch somebody

I want to take away their bad things for sure

I want to change their world

Just for the hell of it, just for the sake of it

Just cause I want it

And if I fall by the way-side

I am coming down with my hands tied

There is no fall after my pride

Just for the hell of it,

just for the sake of it

Just 'cause I need it

Just 'cause I want you

om alle tingene en lørdagskveld hjemme.

Om hvordan han gikk derfra. Om hvordan hun som alltid har bodd i det gule huset med nummer fem på, snakka om at vi nesten brente opp skolen i femteklasse, og hvordan det stod på forsiden av avisen. Hun og jeg har ikke snakket sammen på fire år. vi var bestevenner i ti. Hun er blitt så lik moren sin tenker jeg og drikker en øl til. Hun kommer bort og sier hun har snakket om meg, lurt på hvor jeg har vært, ingen har visst hvor jeg blei av. hun trodde jeg hadde reist for godt. Om hvordan alt for en kveld ikke er sant. Om meldinger som blir sendt midt på natten mens vi drikker øl og håper at alt skal bli bra igjen. Fortellinger fra han som vasker makrellitomat maskinen som forskyner hele Norge med makrellitomat.Han må av og til vaske leverposteimaskinen, men den lukter altfor mye så han nekter å gjøre det. Om ei som jeg heller ikke har snakket med på flere år, som jeg veit jeg liker, men som er altfor lik meg i sitt hele og har en annen bestevennine. om knærne våre som krøller seg sammen og sitter tett hele kvelden. knærne våre begynte å sitte tett for fire år siden, akkurat her. her hjemme. men du stikker som alle kvelder før og jeg kjenner igjen bevegelsen din og du kjenner igjen min og du rykker bakover. plutselig er det fem stykker fra klasse 8a i rommet, fem stykker som jeg ikke vil prate med. du bare ler, knærne dine rister mot mine. du vil ikke redde meg. slik som alltid før. du sier jeg kan komme etter, etter jeg har drukket ferdig, snakka ferdig, stikke på nachspiel, du kan komme dit, bare ring. jeg reiser ikke tilbake før seint imorra. jeg takker pent nei, og vi ler av at du aldri holder avtalene du gjør med meg. jeg vet det er siste gang jeg ser deg. så gikk han derfra. Om de to legestudentene på bussterminalen klokka tre, de reiser tilbake imorgen sier de. jeg tilbyr de en pastill hver og går hjem alene. alle tingene er så treffene her hjemme på en lørdagskveld. Jeg har fått klem av flere mennesker jeg ikke kjenner. alt blir som det var, men ingenting er sant. alt er så nøyaktig.så løgnaktig. hunden har fått en ny klump på magen og halter på det ene beinet. jeg gir henne nytt kaldt vann. alt blir så nøyaktig. særlig når man kan kjenne på klumpen og vite at noen snart skal dø.

He's very understanding,And he's so aware of all my situations. And when I stay up late,He's always waiting, but I feel him hesitate.