råtten

jeg sier du er vakker,
men du er stygg
du oppdages i det du knepper
før du begynner å gråte.det rakner.
det er ikke pent. du er stygg som jeg
oppdages når jeg avbildes med hovne
kinn og jeg ser meg selv slik du gjør.
du er stygg.jeg skrev dette ned for å huske det.
men jeg husker ikke annet enn at du er stygg sammen
med meg. noen tenkte noe om at noen skriver
noe. jeg tenker på deg, på at du er vakker. for du
er vakker når du speiler deg.
du er stygg sammen med meg fordi to narsisister er seg selv.
er det gråtkvalt mangel på estetisk sans ?.
stygt gjør stygt.
en dag oppdaget han at han kunne ta.
den dagen råtnet hans ansikt.

til mine noen prøver jeg å forklare nyansen
mellom det grådige og det råtne, det finnes ikke.
ikke her. er du her ? det er stygt. TrudeMarstein
prøver å antyde en ydmyk dust i sin kortekst, en
som sier hun er stygg når hun gråter. selvfølgelig.
du er stygg. sammen med meg. du velger like aktivt
en stygg skjebne som du velger arbeid. hvis du skal
dyppe kroppsregn i språkets meditative struktur.
er du like passiv . noe passivt jeg ikke vet om.men
jeg vet om det er tomt og stygt. og
skitne hender pirker på skulderen og
sier takk for i går.
så begynn å grin da,
jeg vil se deg stygg.