det kommer noe
ut av alle hullene
alltid noe inn.
kroppen vil alltid
bruke seg selv. det vil være.
i alle hullene. i metamorfosen.
kroppen bruker åpningen som
bruker seg selv i møte med funksjonen.
hullets funksjon er avlatets funksjon. synd-
forlatelsen altså. kanaler av slimkjertler. hårsekker.
hull.kroppshull. hår. allt som skjer skjer med kroppen
inn i hullet. der fettvevet sitter løst. fibrene stiller seg relative
ved sin egen elastisitet. åpningen er visst av løst fibret bindevev.
huden er kroppens metafor og talg kan presses ut av hullet. gult.
hårgroper og svett hud omringer hullene.størknet blod på hud og alt
er tomt. vomfyll. deg selv fylles.din galle tømmes. vomfyll.tom.
oppkastet svelges slik hunder gjør med sitt egne fornødne.
tøm kroppen utenpå, det skal senere inni. grått blod lengter
nedover beina, og haken tar imot for den blodige arrogansen.
spis deg selv. putt deg selv inn i ordene. hullene. fordøyelsen
er kroppens heldige tilfeldighet, hullet er ikke tilfeldig. men syndforlatelsen er.