fellesgjeld

Samtaler i alle kroker og i alle hjørner, og han som kaller seg selv for et hudfarget fyrverkeri tenker på penger og at verden ikke vil gi ham hans tildelte porsjon flaks og medgift. Jeg forstår ham ikke, men jeg ser han har det dårlig. Og det verker.for jeg ser at han får brekningsfornemmelser når jeg sier at det kommer til å gå bra, og at han kunne hatt det verre. Han ser på meg med sorte øyne. Han ser gjennom meg med sorte øyne. Men han har aldri sett meg. Det hudfarga fyrverkeriet og jeg har kjent hverandre lenge. Vi ligner ikke, men vi har samme arv av sorte øyne og væskefyllte, sytende tanker om noe vi tror er problemer. Dette er vår arv. Dette er hva vi har. sammen. Han flytter blikket til hendene sine og jeg spør om hvordan det går. Penger. Problemet er penger, men jeg tror det er kjærlighet. Jeg har på meg to plagg han har kjøpt til meg. Vi sitter på en trapp. En t-skjorte og en jakke. Han kjøper alltid fine klær til meg. En sa til meg en gang at dere er som to versjoner av hverandre, det skremte meg. Men jeg ser det nå, et mannlig og kvinnelig produkt av samme arv. Sorte øyne og gullpenger, jeg ser for meg to sjørøvere.sjøverø sa jeg da jeg var liten. to sjøverøere. Hadde han sett meg skrive dette ville hans sorte øyne slutte å se gjennom meg, øyene ville se på meg med sin menneskelige forakt. Han tror ikke på kvinnelig skrift. Han ser forbi det. Forbi dette. Ettersom det man ikke tror på, heller ikke finnes og derav ikke kan sees, fordi det ikke er. Vi kjøpte en gave og satt oss på rådhustrappen og så på noen som skulle gifte seg. Det er her vi sitter nå. Monsteret og det hudfarga Fyrverkeri. Vi er enige om at når folk pynter seg så kler de seg så stygt. Vi ler. Vi ler av de som pynter seg… vi sitter der som to sjørøvere som ikke klarer le lenger. Gamle hoder. Han klarer ikke le. Han er sliten og han klarer ikke gjøre annet enn å sove. Jeg foreslår at vi går på helsekostbutikken og kjøper rosenrot, det skal visst hjelpe. Jeg leste om det i går. Han tror han er den eneste som sliter med å komme seg opp.han ser seg selv som ensomt tilfelle. Kjærligheten tenker jeg. like ensom som alle andre.jeg liker at han er selvsentrert. Han får det til. Og at han tuller med helsekosten. jeg liker ikke hans tunge skritt og slitne øyne. alt går så sakte. Jeg vet jeg ikke forstår, men jeg kjenner det.i min kropp.i samme arv. det hudfarga fyrverkeriet er trøtt og vi sier hadet…