Monstermennesker

Å oppdage mennesker
kan være problematisk

særlig hvis man har tillatt
seg å glemme hvem de var.
Som om en gjennom oppdagelsen
blir påminnet om hvor groteske
mennesker er.
Groteskt vakre.

Å oppdage mennesker
gjennom noe annet enn
språk er en lettelse og
sjeldent. Fysikkens enkelhet
styres av tanken om noe som
ligger utenfor en selv, dog har
fysikken egne regler som mennesket
ikke ser ut til å fatte.
Der avgrunnen mellom språk og virkelighet
brer seg utover med store ord som skal plassere
deg med en ironisk distanse.
Å gripe erkjennelsen
gjennom språk er for meg
en høyst flåsete affære.

Jeg er faen meg ironisk distansert til allt
sier barn av åttitallet, som om ikke erkjennelsen
var nok.

Å oppdage mennesker
gjennom det subtile
er en glemt opplevelse
Hun vil svelges av metafysikken
og de store ordene som glemmer
ironiens diktatur og gjennom
dråpene av spytt som fordøyer
svelget, oppdage et mennesket.