Wednesday, August 29, 2007

lyxzen.love.

My broken winter, first fall from grace, just a bad beginning. When the night is over, its gonna take the place, this hole inside me. And i dont wanna belive that we live as we dream....alone. But even the greatest thing can turn your heart into stone,skin into bones.But thats just the way things are,but thats just the way things are...sometimes.We looking everywhere for signs, im going out of my mind, and the things that i've found, spinning my head around. Looking everywhere for signs, going out of my mind,the things that ive found, spinning my head around. I want an explination on how things turn out this way.But thats just way things are,and thats just the way things are,when thats just the way things are,when thats just the way things are...sometimes

Monday, August 27, 2007

Innflytnings selskap. 8. September. Hagegata 46. Klåkka åtte.

U B THERE !

PARTY IN THE MIDDLECLASS.


selskap
1. n3 (fra lty, av selle 'kamerat', eg 'samling av kamerater', jf norr selskapr m)

2. omgang, samvær for s-s skyld / holde en med s- / han viser seg ofte i s- med henne / komme i dårlig s-

3. sammenkomst, gjestebud, lag (5) holde, ha s- / bli bedt i s-

4. gruppe av mennesker s-et sitter til bords ennå / reises-, jakts- / det gode s- den fornemme og

5. kultiverte del av samfunnet
økonomisk foretak aksjes-, forsikringss-, dampskipss-, oljes- / forening musikks-, et dramatisk, et lærd s- / Det Kongelige S- for Norges Vel



DONT BE A STRANGER
BE A DANCIN' DANGER !

Sunday, August 26, 2007

Strindbergs andre inferno.
Det må være rundt trettisju grader, konstant her. Slik man måler
vann til bakverket, lunkent vann. Slik detaljene blir uklare og vage,
minnene reduserer til duse, flyktige tanker om noe som enten var
Eller som kanskje egentlig bare var sterke ønsker.minner som måler
trettisju grader. Byen inviterer. Nettene er lange. De fylles av kvalme, og
feber. Kampen med nettene etterlater deg i et varmt vakuum.
Drømmer drømmer om det rene, det skjønne i sin enkleste form.

for så å våkne, svett i luggen, i en seng full av blod. før du får summet
deg til tankene om hva du skal gjøre med de størkne blodflekkene, og
ikke minst hva du må gjøre med lukten, oppdager du at
det ligger en bitter gammel dame ved siden av deg. Du skvetter.
Du ser gamle porer fra svunnen tid, lagret med fett og bitterhet.
Det snodige er at hun sier ingenting, hun bare ligger der. apatisk.
Det er rart.Kanskje også trist.
Men aller mest avmålt. Der jeg og den gamle damen ligger i en blodstanket
seng. Lunkenhet er vanskelig å måle. trettisju avmålte grader.
Stikk fingeren i vannet og det renner lunka nedover låret.
Dere trenger ikke si noe til hverandre. Det er mørkt.
Jeg drar til mitt eldste hjem, der arvelig ballast
representerer speilets skam. I det eldste hjemmet, der den reneste
kjærlighet er de hengivne hoppene til den krøllete hunden, der er det
alltid kaldere eller varmere enn trettisjugrader. Og bøkene du plukker

med deg er tattoverte dikt og galskapens Historie. Så:
tilbake til byen du skal bo i. Bli i. Føle på. Kjenne (glemme?). være i.
feiger du ut? Det er lunka. Jeg gleder meg til vinteren.
Og jeg forteller den gamle damen i senga om det vi sa en gang da vi var fulle

som vi kanskje ikke husker helt lenger, om at vi kommer til å blø sporet dypere hvis
vi fortsetter i mitt samme mønster. vi var midt i allt sammen forteller jeg henne.
Følelsene før og etter trettisjugrader er vanskelige å kjenne igjen.

Det hele sklei ut i noen flåsete kommentarer om mitt våte hjerte.
størkna blod og tilgjengelighet er det eneste du
husker og at du må huske å vaske det blodige lakenet

på nitti grader. Jeg kjemper med nettene
jeg vet ikke hva du driver med sier jeg til henne, men dette er min kamp.

Den bitre gamle damen svarer ikke.Det er blodige slag hver natt.
vi forstår hverandre.kommer aldri til å tørre å sove borte,på andre
madrasser og nye laken. vi burde gå i krig sammen du og jeg,
kjenne kampens hete. damen har vært i krig før.
Kjenne Septimus som giftet seg i trettisjugrader.

jeg blir mørkere og mørkere, slik som nettene om høsten.
Jeg kjenner på Oslo. Oslo. jeg ble kjent med en bitter
gammel dame i OSLO. Byen stappfull av folk. Er jeg nødt til
å forholde meg til alt dette ?
Trossalt, det ligger en gammel dame i sengen min. Nei. Nei.
Nei.
Det blir svett inni håndflatene når vi holder
hender. Det er vanskeligere her. Det renner lunka nedover
leggen. Det har kommet langt nå. Slik vi sa en gang på vei
opp fjellet. Da vi var i midten av alt, oss selv, i bakken, i bergen,
i eksamen, i følelsen, i hverandre. I midten. Og det til og med
uten musikk.Vi tråkker sporene dypere og slipper ikke fri for hodet.
Jeg møter en lunken dame hver gang jeg våkner.
hun blir mørkere. Og tviholder
rundt henne slik at kroppstemperaturen stiger.

Og byen møter vinteren snart, det håper jeg ihvertfall.
slik at den bitre lunkne damen kan smile igjen.

Monday, August 20, 2007

Strindbergs inferno.

bursdagen hylles med
salmer og bobDylan. Salmene
blir alltid sunget først. så kan
vi tulle etterpå. jeg tenker i rim
med disse menneskene, samme
blod-ulik tro. Salmene
blir alltid sunget først.og helst
før maten. vi dro videre,
innom grava, og jeg tenkte
det som et ingerHagerup dikt;
Drep meg, sa hun, for døden
eier oss likevel.
Heller enn å være forlatt av livet
vil jeg forlate det selv.
Kjærligheten skal også dø
og aldri komme igjen.
Elskede, la meg gå foran,
la meg få dø før den!
mitt tatoverte hjerte
snur ryggen til grava.
det er her salte salmer bør
synges.
jeg går.

Tuesday, August 14, 2007


Diane Arbus

kjøss.

det slår meg at hver gang jeg lytter til elton Johns rituelle pardans har jeg samme reaksjon, følelsen av min egen latterlighet forsterkes og kravler inn i margen, i beinmargen der den ligger omhyggelig plassert rundt ryggraden din.min kanskje. Der fører eltonjohns toner med seg en latterlighet som jeg aldri har trivdes mer med. Han blir min fortrolige. Jeg liker ham. den tjukkeste dama i gata passerer meg, og jeg tenker og lurer på hvem som har dyppa den i henne. hvem har pressa seg inn i henne. Hvem vil gjøre det ? Er hu jomfru ? jeg tenker dette. jeg gjør det. eller vil Jeg heller tenke de søte pene tankene om alle de gravide damene jeg ser og de gode kjærestene deres? De fine tingene. Godene ved livet. de søte små barna i barnevognene? tenke søte tanker om de ytterst KJIPE kk-spaltede kvinnene som nærmer seg trevde og kjøper speltbrød, leser morgenbladet for sin kulturelle kapital, som står der med solbrillene i håret, en unge på armen og en kaffe-latte med soja melk i den andre armen. Den jævla klisjeen er så jævla sann. Jeg er ikke sinna, jeg hører på elton john og redder meg for all flauhet, for jeg er KLAR over min egen latterlighet. Du kan ikke ta meg på noe lenger, jeg har eltonJohn som min fortrolige. Jeg syns Jørgen Lund og Tommy Olsson bare kan ringe hverandre, og noen burde gjøre noe med natt og dags synlige flauhet som skinner sprekkeferdig i trange bukser utenpå en lett tilnærmelig herr Vinger. Det er så enkelt alt sammen. og EltonJohn redder meg fra det hele. Jeg betaler loads for å bo i denne gjennomsiktige byen. den svarteste mannen ser meg ikke inn i øynene, de sorte øynene slenger blikket på rompa til den tjukkeste dama. og noen anklaga conrad for å være rasistisk. det er meget enkelt. jeg har lagt fra meg nyansene. Jeg tenker i svart og hvitt nå. humanisme er bare såå totusenogfem da. Og vi TROR på at nattogdag skriver om kjærlighet. Ai, the hipster crowd burde dyppa den i den feite dama og hoppa over den svarte mannen. de tror skjønnheten er enkel. De tror Tronsmo kan gi de noe annet enn følelsen av veldedighet. Hva mer skal jeg fortelle deg? JO, vi hører hjemme her. Jeg studerer ikke teater for ingenting. VERDEN ER EN SCENE (?) Jeg danser. og ler bittert. Men jeg er glad til, Hvem har sagt at det gjennomsiktige er noe dårlig ? Det er noe i den speltbrødestetikken som gjenspeiler forgjengelighet og eksistensiell kvalme.Hadde de bare kunne forstå sin egen tilgjengelighet. DU kan ikke gjøre meg noe lenger. Jeg VET alt nå. Jeg beundrer denne verden som tror den blir faktisk i hovedstaden. Jeg er overbærende med deg nå. Spar meg for dette. Jeg vinner. La meg avslutte klisjeen med en ny en. When you're kissing someone who's too much like you,It's like kissing on a mirror

Sunday, August 12, 2007

vi diskuterte om sang var tekst. så drakk vi oss fulle.

There’s a dream that I see, I pray it can be
Look cross the land, shake this land
A wish or a command
A Dream that I see, don’t kill it, it’s free
You’re just a man, you get what you can
We all do what we can
So we can do just one more thing
We can all be free
Maybe not in words
Maybe not with a look
But with your mind
Listen to me, don’t walk that street
There’s always an end to it
Come and be free, you know who I am
We’re just living people
We won’t have a thing
So we’ve got nothing to lose
We can all be free
Maybe not with words
Maybe not with a look
But with your mind
You’ve got to choose a wish or command
At the turn of the tide, is withering thee
Remember one thing, the dream you can see
Pray to be, shake this land
We all do what we can
So we can do just one more thing
We won’t have a thing
So we’ve got nothing to lose
We can all be free
Maybe not with words
Maybe not with a look
But with your mind
But with your mind


... og folk tulla med praktisk prosjektarbeid.

http://www.youtube.com/watch?v=cVv3Fpk1X2Q&mode=related&search=

Friday, August 10, 2007

klisjeens første angst anfall
og det handlet ikke om deg
engang...
hviler og ser på voldsfilmer.
hva mer kan jeg skrive slik
at det blir godt nok, jo !
forresten, jeg plukker dikt
samlinger fra oktober i hyllene
på deichmanske, hva er dikt når
de skal gjenkjennes av alle...
jeg ser mer voldsfilm og sovner.

Sally Mann

Hver dag lærer vi på Tøyen noe nytt. (enten gjennom lokalmiljøet, eller wikipedia)

Lollywood (Urdu: لالیوڈ) refererer til den pakistanske filmindustrien basert i byen Lahore.
Navnet er et teleskopord av Lahore og Hollywood.
Det produseres årlig over 25 filmer der, og er filmverdenes nye storsatsing.

Thursday, August 9, 2007

SAY WHAT?

When you're kissing someone who's too much like you
It's like kissing on a mirror

Tuesday, August 7, 2007




Saturday, August 4, 2007

jeg vender meg til voksenlivet.
paradokset er at jeg driver dank
dagen lang. og voksne driver ikke dank.
men jeg derimot, gjør absolutt ingenting.
la meg fortelle deg en ting eller to tenker
jeg nå. så jeg har nå tenkt å fortelle deg noe...
jeg finner frem det jeg tenkte på flyet til bergen
jeg tenkte ganske mye da. det har gått over nå.
men jeg tenker det om igjen. om å dø og om å være
, om å høre på eltonJohns sang om å være ready
for love? og det eneste jeg kjenner er øreflippen. min lille
øreflipp, riktig nok kanskje ikke så liten. på barneskolen
ble jeg mobbet av han som mente jeg hadde for store øreflipper.
hadde det bare vært det han brydde seg om. råtne kjærtegn
er det eneste jeg kjenner.jaja tenker jeg og flyr videre.

det er snodig å bare kjenne den lille delen øverst til høyre.
Det må være betent. jeg kjenner varmen, men bare øverst
til høyre. jeg smiler til elton johns optimisme. virkelig. det er
noe ekte i det han sier. og han synger så hardt han kan. Hadde
jeg vært en musikal-elsker, hadde jeg brutt ut i sang og gjort
flyet til min scene. jeg vil også synge like hardt. jeg tenker at
det syns at jeg synger inni meg, for jeg er ingen musikal-elsker.
jeg er klar for å dø.
gjerne nå. det er helt fint. for min del vil
jeg heller at flyet kræsjer nå, enn at jeg sitter igjen.
jeg tenkte at det er ikke pessimistisk å ønske å dø. nå
er det greit. jeg tror det aldri vil være mer greit enn nå.
paradokset mellom at homoen synger om ønsket
kjærlighet og mitt dødsønsket oppnår en ny størrelse.
og jeg er hverken lettet for at jeg har overlevd når jeg
lander eller ønsket kjærligheten noe mer velkommen.
jeg var i bergen og dro tilbake med tog. og jeg kan
fortsatt dø. velg selv. mest humane ? jeg forteller

deg gjerne dette. for jeg dør gjerne nå.